Mange av de mest spennende tingene jeg har laget, er i rakuteknikk. Raku er veldig arbeidskrevende å holde på med, og nå er det dessverre slutt på dette for min del. Her viser jeg en del av det jeg har laget i raku gjennom åra. Nederst er det bilder av prosessen.
Raku-brent keramikk
Raku kjennetegnes ved helt spesielle og spennende farger, ofte med kobberglans, og svarte krakeleringer. Resultatet blir helt unikt – det er umulig å lage maken!
Raku-brenninga må foregå i friluft på grunn av mye flammer og røyk. Den råbrente, glaserte gjenstanden settes rett i den varme, propanfyrte Raku-ovnen. Når glasuren smelter ved 800-900°, løftes den rødglødende gjenstanden over i sagflis, som øyeblikkelig tar fyr. Den dekkes først helt, så delvis med flis for å få de helt spesielle raku-fargene og krakeleringene før den brå-avkjøles i vatn. Sotlaget vaskes av med sand, og først da dukker det ferdige resultatet opp. Raku-brent keramikk er porøst, og egner seg ikke til matvarer. Raku-brenning er slitsomt og tidkrevende, men framfor alt veldig spennende!